torsdag 26. august 2010

Her i denne byen har jeg ikke så mange. Jeg har få nok til å føle meg helt alene og den jeg helst ville ha har jeg tatt farvel med på en middels bra måte. Jeg savner gatene der hjemme, men jeg savner ikke regnet, for det regner her også. Jeg savner vålandstoppen, og jeg savner tre jenter som gjorde videregående til noe ingenting var før. Jeg savner Stavanger, men denne byen har mye jeg har lengtet etter; så jeg angrer ikke. Jeg angrer ikke selv om ingenting skjer.

I denne byen finner jeg en helt ny start.

3 kommentarer:

Violet sa...

vi er alltid med deg vet du

aase sa...

Savne deg og utrolig masse, og dokkor andre to og seffeleff

ln sa...

heh. jeg er fremdeles fascinert over hvordan man alltid vet hvem.

jeg kommer hjem en gang snart, tror jeg.