Year of 007 tar slutt. Videregående, med Ellen, Frida, Susanne og Lea. Kem hadde trodd det? Kem hadde ikkje trodd det? Eg, det vil sei Frida, e ganske usikker på ka som skjer framover. The Attic e blitt låst. Og det va heller ikkje ein i gjengen som stengte det - tror eg. Håpe eg, tror eg. Alt e usikkert. Det e det vel alltid. Eg meine, det e jo ingen og ingenting som kan garantera for at neste år, kulturbyåret, bler på någen som helst måte. Skjønne du? Ingen kan forutsei det. Eg like det ikkje akkurat. For eg vett jo omtrent ka som skjer, det har jo vært det samme kvert år siden eg blei født - og sikkert før det! -The same procedure as last year?
Jesus!
Ja!
-The same procedure as every year. Men ka om det ikkje blir det samme? Ka om eg neste år har mista ein arm eller har vonne i lotto. Ville ting forblitt annerledes? Eg komme sannsynligvis te å sitta på samme tid neste år og føla omtrent det samme som nå. Og eg må bare beklage, eg vett ikkje om eg egentlig beklage ein gang, men eg må ta dette på engelsk:
1. Is this it?
2. What's next?
3. Is there more to come? Eg håpe nå virkelig svaret på disse spørsmålene e nei, mye mer og ja, men ka vett eg? Ganske mye og lite faktisk. Dét like eg. Og kanskje det e ein god begynnelse?