22.07.11

Til Ungdommen

Kringsatt av Fiender,
gå inn i din tid!
Under en blodig storm -
vi deg til strid!

Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med
hva er mitt våpen?

Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.

For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må - men:
øk det og styrk det!

Stilt går granatenes
glidende bånd
Stans deres drift mot død
stans dem med ånd!

Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!

Elsk og berik med drøm
alt stort som var!
Gå mot det ukjente
fravrist det svar.

Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner.
Skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!

Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.

Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.

Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd
skaper vi fred.

Den som med høyre arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.

Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen!

- Nordahl Grieg

Vakkert minne, vakker Frida

You know you're Bosnian when...

• your family owns a manual coffee grinder
• you take your shoes off when you enter the house, and every family member has his/her own slippers
• you start your day with a cup of coffee and a cigarette
• you have 17 consonants and 2 vowels in your last name
• your mother/nena won't accept the fact that you're not hungry
• you have "pita" or burek for dinner at least 4 days a week
• you're 6 and your father sends you out to buy him a pack of cigarettes and beer
• you chop up some onions and then decide what to cook for dinner
• your mother insists that "promaja" will kill you
• your mother tells you to wear "potkosulja", no matter what the temperature outside
• your mother tells you not to sit close to the TV, and not to use cell phones, because you'll get brain tumor
• your mother tells you that you'll get sick from drinking cold water
• your parents tell you that they had you and your sister/brother when they were your age
• a couple of days really means a week or so
• spring cleaning is really every two, three months, which includes washing the carpets, as well as the curtains
• the time is divided into "before" and "after" the war
• your father refers to all politicians with "djubrad", "lopovi", and "kriminalci"
• you don't want to talk about the war to anyone, but that's the only thing you talk about with other Bosnians
• parents keep telling you to shut up so they can hear the news on TV
• you eat baklava and hormasice at least twice a year
• you keep all your old unfit clothing until your relatives grow up, so you can give them something to wear

Cambridge #2 Interview edition

"So, tell me, Frida... What is the difference between social sciences and witchcraft?"

"Eh......"

"Can't I just say that Professor David here next to me is possessed by deamons? And that man over there, and that one."

Tilbake til 40-tallet

- en vanlig dag på Kongsgård kan innebære ull, kofte, sixpence, smuglede gjennstander fra tidligere sovjet, bestefars gamle ur, pene jenter i kjoler og flotte unge herrer i diverse tøystykker.

Jeg er glad torner har roser

Jeg har tenkt på paradokser hele helgen, ikke fordi jeg ser dem over alt, men fordi jeg synes ordet er vakkert. I natt prøvde jeg å finne sanger som kunne passe til disse vakre paradoksene i hodet mitt. Sanger som kunne passe til...deg. Det endet opp med at jeg tegnet en jævlig stygg tegning av oss, fordi alle sangene var så oppbrukt. Jeg aner ikke hva tegningen skal bety for den var tegnet med en hånd som hadde sovet i 9 av 48 timer. I min søvndrukkenhet hadde jeg skrevet: "Paradokser, et jævlig fint ord, jeg er glad torner har roser, men jeg lurer på om vi ser alt i svart og hvitt for det om..."



lol

hjernen er alene

hjernen er aleeene

hjernene er aleeeeene

hjernen er aleneeeene

eg tok ritalin + alkohol. Kunne gå opp laaange bakker uten å bli anpusten. føle meg badass

Studiedag

Btw, ftw, lol

Studiedag er chill

om 3 dager; verden slipper ut et utemmet beist!

Picture me

Burn the witch

De satt der rekke på rad. Langs veggen, iført sine peneste kjoler og mest kostbare smykker. En etter en reiste de seg, bukket dypt, og satte seg ned igjen. I midten satt to søstre med røde kjoler og svart hår og brunt hår og grønne øyne og blå øyne. Da jeg kom inn i rommet la jeg kun merke til de hvite høytalerne overtrukket med lilla silke. Silken bølget i tilfeldige retninger, i takt med de lavfrekvente dunkene fra musikken. Must be the season of the witch. Den styggeste av søstrene grep fatt i hånden min og førte meg ut av rommet. Jeg visste akkurat hva hun ville, og fulgte gjerne etter gjennom gangen og ned trappen hvor vi stoppet. Det lignet mer en byggeplass enn en del av det fine huset. Det trakk en kjølig vind gjennom hele rommet, kulden trakk nedover ryggraden min og jeg måtte gispe etter pust. Rundt halsen til søsteren hang et pentagram og øynene hennes flammet opp idet jeg løftet hånden for å ta på henne. Sekundet med ubehag som oppsto forsvant like etter. Vi vippet hodene til hver våre sider og jeg var ikke sikker på om det var den rette tingen å gjøre. Jeg prøvde å finne tungen min for å fukte leppene, og nå så jeg at også søsteren hadde gåsehud helt fra øvre del av halsen og ned rundt kragebena. Det var vanskelig å se inn i øynene hennes, jeg stolte ikke på henne, men likevel hadde hun en kraft rundt seg som ga meg en følelse som nærmet seg tilfredshet. Forbi neste dør lå soverommene. Hvis vi kunne... Øyeblikket gikk mot sin slutt, og jeg måtte gjøre eller glemme. Et forsiktig kyss på hennes kinn kjentes først kaldt som is, men etter hvert kunne jeg få frosten til å forsvinne. Hun stod stille, men så kunne jeg føle at hun hadde ombestemt seg. Armene hennes gled som slanger rundt halsen min. Den ene hånden tok tak i håret mitt, og den andre gled nedover ryggraden min. Kroppene våre presset seg mot hverandre som to magneter, og begge laget instinktivt en åpning i munnen. Da leppene våre møtte hverandre var det som noen skrudde av alle fysiske sanser. Det var ikke lenger et kyss, men en sammensmeltning av ladninger som hadde bygget seg opp. Det var som om vi hele livet hadde hatt disse ladningene i oss, som celler i blodet, som et element av sjelen. Da tungene våre møttes for å forevige, ble jeg flenget ut av uvirkeligheten. Tungen hennes var ru som sandpapir og tørrere enn sand. Jeg sperret øynene opp og så henne gå opp i flammer. Ikke en gang asken lot hun ligge igjen.

Fake Tales Introduction

"Where do you go when you're sad?"
"I walk in my dreams...


I walk the streets of the old home I once had. Standing under the street lights the whole night. I stand there remembering, toilets, the smell of our secret garden, pictures, the first sight of rock music, soda coins, the taste of coke in your mouth, laughter, clouds, the song from birds and the color of the sky. Remembering memories we made and had.
I walk the old path, dirty and beautiful, the path from my childhood, through the big and dark forest. Climbing the tree they cut down, sitting there reading until faeries fly me away, down into my bed. Waiting for the sweet moment you had in store for me. Reading old notes from a back pocket.
I sit alone with flowers in my hair, watching the view, watching. Then I close my eyes. I feel the cold hard stone under me, I feel the marks of peoples hopes and dreams carved into the bench. "We fight until we die", "we are so fairytale it makes people sick", I love him", "I love her", for ever this for ever that, words that will disappear. I bring back old friends. I drink and make amends. With myself and everyone I know.
Then I will dance, all alone in the pouring rain, but everywhere I turn, still, people stare at me. I move, to dance all alone in my basement, but it's so cold in my basement, my skin feels so bad. Like a drowned American highway that constantly has to bear the weight of other people. Sour rain tearing me down.
I play my guitar in my room or my piano at the attic. I play by all heart and means, but I can't get the tunes that are in my head, down to my fingers. I post pictures on my wall, that I know I will tear down. I do things I never would have. I sit in that meadow with him. My fingers caressing his veins. His heart and his sins. I think of electric shocks. Then I run, until I can't feel the highway on my skin.
I see the sunset and the moon. I touch all the walls and I walk across all the bridges that we have made. Under the bridge there is water, and sad memories. The sand by the shore is made of old lovers diaries. Out in the sea sits a curly haired boy, playing the tunes in my head. Because when I am sad, he comes to me."

"Where do you go when you're happy?"
"I stay there..."

Orgorm

Plate fem ville jeg spille en kveld jeg var alene i rommet med Orgorm. Dessverre var platecoverets brødtekst revet av. Orgorm tok fatt i mine spinkle overarmer og kastet meg i bakken. "Vis meg den! Vis meg platen!" Men jeg kunne ikke finne den. Jeg kunne ikke fatte det. Orgorm var blitt til en knust colaboks som lå veltet på gulvet.

Den også har den ekle fargen, kildene har bare den ekle fargen... Men hva skal jeg gjøre med den ekle fargen? Ingenting.