Viser innlegg med etiketten Utsikter. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Utsikter. Vis alle innlegg

torsdag 2. desember 2010

lørdag 11. april 2009

smiling Ells back in town

ln ønsker seg suzz-me & violet på café i morgen. ja?
phridur kan bare ha det så godt, fordi hun er på FEIL STED TIL FEIL TID (BITCH) ånei.
Miss you.

mandag 9. mars 2009

Livet jeg lever er vakkert

Når jeg lukker øynene sitter jeg i en skog. Det er din skog. Den er ikke borte lenger, den eksisterer i tankene mine, og hvis du finner veien inn kan vi plukke kongler og leke sammen.
Jeg vil ikke at du skal finne veien. Jeg vil ikke at du skal lese meg før du kanskje en dag åpner den blomstrede boksen med livet mitt. Du har lov. Men da skal jeg være langt borte først. Derfor skal jeg heller skrive om skogen til deg. Så kan du blande den med skogen i dine tanker. Kanskje vi på den måten kan møtes likevel. Og klatre i trær. Selv om vi er alt for gamle. Kan man bli for gammel til å klatre? Det er lenge siden jeg klatret i trær. Håret ditt er grått. Jeg ler. Smilerynker. Du er eldre enn du virker. Og hvis jeg vil leke i skogen, hvorfor klarer jeg det ikke? Hvorfor kjenner jeg ikke gleden jeg pleide å kjenne når jeg halvhjertet plukker opp en pinne og blir Jeanne d’Arc? Jeg er eldre. Nostalgi. Jeg forblir den jeg er, jeg blir aldri mer den jeg var. Jeg er postmodernist. Jeg er alle i hele verden. Samtidig er ingen i hele verden meg. De brukte ikke øks når de drepte skogen din. De jevnet den med jorden. Det er trist. Det er fint om sommeren. Ryggen inntil et tre med en slitt moleskine eller en kjærlighetsroman. Dere er heltene i historiene jeg skriver. Det er dere som er riddere i skogen min. I år skal jeg blåse såpebobler. Hviske hemmeligheter mens jeg blåser dem opp. Jeg vil at vi skal være venner for alltid. Blasfemi. Jeg skal skrive det ønsket på en vegg.

fredag 31. oktober 2008

Verden ved dine føtter

Utsikter kalle liksom fram kjærlighetssorgen. Alle lysene og alle historiene og menneskene som du ikkje bryr deg om, som elske deg...

tirsdag 28. oktober 2008

mandag 27. oktober 2008

Among stars

Sitting in the rain
Under three umbrellas, in the rain
watching the sky
filled up with lights
of a thousand stars

Raindrops, crashing like a train
light from an old lighter
smoke
smoke me up
cold, holds us together
popsickle toes and fingers
popsickle hearts

Speak softly
and remember summer, fall, winter, spring
remember fields of gold
and a number
speak softly to these cold,
cold hearts

Sitting in the rain
and you caugh and we laugh
we remember

You, Him, Me, Her

Holds us together
apart
and forever
us, that love once tore appart

Skinholy, goldholy...

© ATA