yes, yes, yes!

Unkle - where did the night fall limited edition finally here 4me

Cleaning out my closet (again)

Ryddet i gamle pappesker fulle av ting i dag. (Viktig: Ikke for å finne tilbake min barndoms uskyld, men fordi mamma ønsket det.)

Der fant jeg mange skolebøker. Den ene var fra andre klasse, og det sto skrevet:

"jeg ønsker meg at ale barn får en mamma og papa og nok mat og spise jeg ønsker også at det skal bli fred i verden." Under denne teksten hadde jeg tegnet at barn som lå i en seng full av blod (????)

Jeg fant også min egen CD-mix fra barneskolen; "Fridas CD mix". På denne var Nellys Its getting hot in here, Nellys Ride with me, Beyonces Work it out, Eves Let me blow ya mind og No Doubts Hey baby! Jeg er glad Aasta oppdaget Nirvana i ung alder!

Hele ATAs tante

En hyllest til tante Grete som inviterte oss inn i sitt hjem på Hovseter, laget mat til oss (blant annet verdens beste snickers kake) og fikk Frida til å gråte på grunn av innholdet i boksamlingen sin. Brillene skremte en full Ellen og de litt mer edruelige V, S og Ph!

Edinburgh at night

Utenfor står gutten og spiller gitar. Han drømmer om livet som en stor og berømt gitarist. Ikke en rockestjerne, bare en som er skikkelig flink til å spille gitar. En som små guttunger som ham ser opp til. Kirkeklokkene ringer, i øverste tårn lyser det svake oransje lyset. Menneskene går forbi ham. En full gutt, omtrent på samme alder, men med helt andre tanker og drømmer, kaster noen mynter oppi gitarbaggen og dunker gitaristen på skulderen. Dette er er dagen. I flere timer har han spilt den samme melodien. Noen ganger stopper det opp, midt i riffet han kan så godt, som han har spilt om og om og om igjen. Menneskene fortsetter å gå forbi. Men han ser dem ikke. For ham gjør det ingenting at klokken er ti på halv tolv, og at ingen hører etter. Ingen utenom lille jeg, som sitter i andre etasje og ser på verden som står og går forbi. Jeg ser dem alle sammen. Men ingen ser meg. Ikke en gang gitaristen vet at jeg lytter. God natt, verden. Dette var minuttet mitt.

Etter å ha spilt samme riff, med mange stopper, men med lite variasjon, i flere timer, skrur han på reverb. Så stopper ham opp, som om det er én av de mange stoppene han har hatt. Men denne gangen hører jeg ikke at han begynner å spille igjen. Jeg ser at han legger fra seg gitaren. Han står bøyd over den. Jeg håper at han ikke skal slutte å spille. Jeg var blitt så vant til å ha ham der. Han fikser noe. Tar på seg hvite vanter. Jeg tror han rydder sammen sakene sine: for han snurrer sammen gitarkabelen. På samme måte som Kristian gjør det, ikke slik jeg mener er best. Tror han pakker sammen. Har lagt fra seg gitaren. Står bøyd over tingene sine. Lillefingeren min fryser og har små kramper. Jeg må varme den for ellers gjør det vondt. Han slenger baggen over skulderen, låser igjen gitarkassen, løfter den opp og går. Rett forbi vinduet mitt. Jeg vinker. Han ser bort akkurat idet jeg gjør det. Men så ser han tilbake igjen. To menn stopper. Ser opp. Stopper opp. "Ah, blondes, yeah." God natt, verden. Dette var minuttet mitt.

Jeg er glad torner har roser

Jeg har tenkt på paradokser hele helgen, ikke fordi jeg ser dem over alt, men fordi jeg synes ordet er vakkert. I natt prøvde jeg å finne sanger som kunne passe til disse vakre paradoksene i hodet mitt. Sanger som kunne passe til...deg. Det endet opp med at jeg tegnet en jævlig stygg tegning av oss, fordi alle sangene var så oppbrukt. Jeg aner ikke hva tegningen skal bety for den var tegnet med en hånd som hadde sovet i 9 av 48 timer. I min søvndrukkenhet hadde jeg skrevet: "Paradokser, et jævlig fint ord, jeg er glad torner har roser, men jeg lurer på om vi ser alt i svart og hvitt for det om..."



lol

hjernen er alene

hjernen er aleeene

hjernene er aleeeeene

hjernen er aleneeeene

eg tok ritalin + alkohol. Kunne gå opp laaange bakker uten å bli anpusten. føle meg badass

And God said, "Let there be light"; and there was light. And God saw that the light was good; and God separated the light from darkness.

I think I'm gonna, gonna be sick

først Faith No More

så Cocky Champion

Ikke at omstendighetene overhodet kan sammenliknes, men hellooooo

JAMANN!!!

postskriptum

I dag på gla'maten spiste eg kvit sjokolade- og valnøttis hos Violet, dadler i bacon, kvitløksbrød, kamskjell i karrysaus, naanbrød med kvitløk og mint, eclair med sitronsmak, chicken tandoori og elgeburger.

I skrivende stund har eg så kraftig mageverk, at eg verken klare å reise meg opp eller e i stand te å dra på byen for å møte Violet og Suzzme på Martinique som avtalt.

Sorry

Hooka!

Mr. Bungle + Unkle + røyk + støvsuger + stearin

Wir fahren auf der Autobahn

And to be honest, I've never felt more alive! ---> quote cliché

Eg e i Tyskland, og dette skjedde: Oma (mormor) spurte om eg va med barn, for det såg i hvert fall sånn ut. Så eg snakke ikkje mer me hu. (I won't even be at her funeral! ---> quote Eminem) Vel, eg gjekk bare, og så gjekk mamma og. Me satt oss i bilen, ein jækla fine Mercedes med BASS. Og ka va soundtracket? Prodigy - Smack my bitch up