Kråken

våkne opp fra ein drøm. Går rundt i gelé resten av dagen. aaaaaaaaaaa for ein følelse. Puste gelé, tenke gelé. Hvis det vare for alltid blir eg vant te det, men innimellom e det behagelig.

yes, yes, yes!

Unkle - where did the night fall limited edition finally here 4me

Kazi - holigan

Fotograf: ØVE-mann

hjernen er alene

hjernen er aleeene

hjernene er aleeeeene

hjernen er aleneeeene

eg tok ritalin + alkohol. Kunne gå opp laaange bakker uten å bli anpusten. føle meg badass

Det er ikke fordi jeg er lat,

men jeg orker ikke å gå ut. Orker ikke å gå på fest. Orker ikke å drikke. I kveld vil jeg bare være med deg.

jeg har så lyst til å være glad. fordi jeg har (nesten) all grunn til å være glad. men så har jeg tenkt litt på det at vi to, jeg tror vi ligner, jeg tror jeg liker deg. vel vi to, vi burde være gode venner. men så måtte det være helt umulig. jeg skulle i hvertfall ønske jeg kunne smile varmt til deg uten at det ble feil. kan jeg? vær så snill?

Picture me

Burn the witch

De satt der rekke på rad. Langs veggen, iført sine peneste kjoler og mest kostbare smykker. En etter en reiste de seg, bukket dypt, og satte seg ned igjen. I midten satt to søstre med røde kjoler og svart hår og brunt hår og grønne øyne og blå øyne. Da jeg kom inn i rommet la jeg kun merke til de hvite høytalerne overtrukket med lilla silke. Silken bølget i tilfeldige retninger, i takt med de lavfrekvente dunkene fra musikken. Must be the season of the witch. Den styggeste av søstrene grep fatt i hånden min og førte meg ut av rommet. Jeg visste akkurat hva hun ville, og fulgte gjerne etter gjennom gangen og ned trappen hvor vi stoppet. Det lignet mer en byggeplass enn en del av det fine huset. Det trakk en kjølig vind gjennom hele rommet, kulden trakk nedover ryggraden min og jeg måtte gispe etter pust. Rundt halsen til søsteren hang et pentagram og øynene hennes flammet opp idet jeg løftet hånden for å ta på henne. Sekundet med ubehag som oppsto forsvant like etter. Vi vippet hodene til hver våre sider og jeg var ikke sikker på om det var den rette tingen å gjøre. Jeg prøvde å finne tungen min for å fukte leppene, og nå så jeg at også søsteren hadde gåsehud helt fra øvre del av halsen og ned rundt kragebena. Det var vanskelig å se inn i øynene hennes, jeg stolte ikke på henne, men likevel hadde hun en kraft rundt seg som ga meg en følelse som nærmet seg tilfredshet. Forbi neste dør lå soverommene. Hvis vi kunne... Øyeblikket gikk mot sin slutt, og jeg måtte gjøre eller glemme. Et forsiktig kyss på hennes kinn kjentes først kaldt som is, men etter hvert kunne jeg få frosten til å forsvinne. Hun stod stille, men så kunne jeg føle at hun hadde ombestemt seg. Armene hennes gled som slanger rundt halsen min. Den ene hånden tok tak i håret mitt, og den andre gled nedover ryggraden min. Kroppene våre presset seg mot hverandre som to magneter, og begge laget instinktivt en åpning i munnen. Da leppene våre møtte hverandre var det som noen skrudde av alle fysiske sanser. Det var ikke lenger et kyss, men en sammensmeltning av ladninger som hadde bygget seg opp. Det var som om vi hele livet hadde hatt disse ladningene i oss, som celler i blodet, som et element av sjelen. Da tungene våre møttes for å forevige, ble jeg flenget ut av uvirkeligheten. Tungen hennes var ru som sandpapir og tørrere enn sand. Jeg sperret øynene opp og så henne gå opp i flammer. Ikke en gang asken lot hun ligge igjen.

Dreaming

When I slept last night I saw him ripping my chest open, taking my pounding heart out, before he left me there alone, bleeding and sobbing on the floor. I cried, I cried for days and nights, until I had no tears left to shed. Then, in the silence, without my heartbroken sobbing, I heard the sound of a heartbeat that was not my own. I followed the sound, and I did not need to go far before I spotted his heart on the floor, still beating, and I realized that he was heartbroken too, and that he would come back to me one day. So I placed his heart in a little wooden chest, and carried it with me, wherever I went, together with the little black book in wich I write my fairytales and dreams.
Then I woke up.

Fake Tales Introduction

"Where do you go when you're sad?"
"I walk in my dreams...


I walk the streets of the old home I once had. Standing under the street lights the whole night. I stand there remembering, toilets, the smell of our secret garden, pictures, the first sight of rock music, soda coins, the taste of coke in your mouth, laughter, clouds, the song from birds and the color of the sky. Remembering memories we made and had.
I walk the old path, dirty and beautiful, the path from my childhood, through the big and dark forest. Climbing the tree they cut down, sitting there reading until faeries fly me away, down into my bed. Waiting for the sweet moment you had in store for me. Reading old notes from a back pocket.
I sit alone with flowers in my hair, watching the view, watching. Then I close my eyes. I feel the cold hard stone under me, I feel the marks of peoples hopes and dreams carved into the bench. "We fight until we die", "we are so fairytale it makes people sick", I love him", "I love her", for ever this for ever that, words that will disappear. I bring back old friends. I drink and make amends. With myself and everyone I know.
Then I will dance, all alone in the pouring rain, but everywhere I turn, still, people stare at me. I move, to dance all alone in my basement, but it's so cold in my basement, my skin feels so bad. Like a drowned American highway that constantly has to bear the weight of other people. Sour rain tearing me down.
I play my guitar in my room or my piano at the attic. I play by all heart and means, but I can't get the tunes that are in my head, down to my fingers. I post pictures on my wall, that I know I will tear down. I do things I never would have. I sit in that meadow with him. My fingers caressing his veins. His heart and his sins. I think of electric shocks. Then I run, until I can't feel the highway on my skin.
I see the sunset and the moon. I touch all the walls and I walk across all the bridges that we have made. Under the bridge there is water, and sad memories. The sand by the shore is made of old lovers diaries. Out in the sea sits a curly haired boy, playing the tunes in my head. Because when I am sad, he comes to me."

"Where do you go when you're happy?"
"I stay there..."

Cigarettes - Ice cream

- Lære Lea å svømme

- Lære Frida å gå på ski

- Spise bosnisk mat hos Lea

- Spise sushi med Ellen

- Besøke hjemmene

- Rollespill

- Nattbading (nakenbading) with bonfires n' shit på Godalen

- Lage noe sykt

- Hippiekveld

- Dra til hytten til Frida

- Aketur med kakao

- Interrail

- Blogge