Kråken

våkne opp fra ein drøm. Går rundt i gelé resten av dagen. aaaaaaaaaaa for ein følelse. Puste gelé, tenke gelé. Hvis det vare for alltid blir eg vant te det, men innimellom e det behagelig.

Katt

This is the life

Sjernarøy - Aase hage - ATB - ATB - ATB - Cambridge - Cambridge - Tasta - ATB - Randaberg - Tasta

Har eg lov å blogge om dette på ATA?

Øynene mine svir. Au.

Agony Takes Advantage

Jeg vet ikke hvorfor. Eller. Jeg har ingen grunn til det. Og jeg tenker. Hvorfor. Men så tenker jeg. Hvorfor tenker jeg hvorfor. Det er godt å være knust inni meg uten grunn. Jeg har ingen grunn i det hele tatt. Det er så deilig å flomme over. Uten grunn. Snart går det over igjen. Men nå. Jeg. elsker å sitte her. og føle meg... Død. På. Innsiden. Rotten innvendig. tom. På gråten. Av og til er det å være ulykkelig det beste. Og. Uansett. Jeg vil ikke vite grunnen. Jeg vil ikke vite det. Jeg vil bare. Jeg bare vil. Jeg trenger ikke vite det. Savner du meg?

Even a basilisk's poison can't destroy this one

hjernen er alene

hjernen er aleeene

hjernene er aleeeeene

hjernen er aleneeeene

eg tok ritalin + alkohol. Kunne gå opp laaange bakker uten å bli anpusten. føle meg badass

The curse of the name

For mange, mange år siden, så mange som fem hele år, faktisk, så kjente jeg en jente. Hun var vakker og alle gutter syntes hun var best. Tøffere enn toget, var hun. Dessverre hadde jeg en ting hun ikke kunne få. Uansett hvor hardt hun prøvde, blod, svette og tårer, alle mulige slags midler tok hun i bruk, hun kunne ikke få det jeg hadde. Dessverre var det slik at denne uendelige kampen hennes for å legge sine armer om det som var mitt, endte i tragedie. Jeg fikk alle hennes venner til å vende ryggen mot henne, jeg var jo den som hadde det verst.

I dag prøvde noen seg på det samme: Ta det som trofast var mitt. Uten blod. Til alt hell kan jeg denne gangen se at det ikke er jeg som har det verst. Jeg synes synd på deg.

you've got blood on your hands, and I know it's mine

jeg blogger nesten ikke mer. det er fordi jeg ikke vet hva jeg skal si. jeg har ikke noe å si. eller. jeg føler det jeg vil si blir feil. og derfor sier jeg det ikke. men noe må jeg skrive. Det er en tvingende nødvendighet.

men. jeg kommer til å savne dere.
og. tenk litt på meg når dere sitter i hagen til suzz-me og drikker limonade. så kommer jeg hjem. snart. Jeg må bare reise først.

jeg føler forresten det blir vanskeligere å utrykke seg her. det er ikke lenger bare 4 lesere, noe som er litt sykt.

farvel.

Takk for alt, Kjell Erik Bergjord

Vi kommer til å savne deg.

Lykke til videre!

JEG ELSKER DERE

Vett du kor vanskelig det e å få tak i ein sprayboks i Tyskland!?

- Cochem 255 moh. -

Wir fahren auf der Autobahn

Du finner oss skjult i Spanias mørke smug, men det er ikke ETA

- Barcelona -

Tusj og en sparkesykkel

det bare måtte stå skrevet på det tårnet.
snilt av deg å skrive det for meg.
nå står det der.
skrevet med tusj.

ln

Fake Tales Introduction

"Where do you go when you're sad?"
"I walk in my dreams...


I walk the streets of the old home I once had. Standing under the street lights the whole night. I stand there remembering, toilets, the smell of our secret garden, pictures, the first sight of rock music, soda coins, the taste of coke in your mouth, laughter, clouds, the song from birds and the color of the sky. Remembering memories we made and had.
I walk the old path, dirty and beautiful, the path from my childhood, through the big and dark forest. Climbing the tree they cut down, sitting there reading until faeries fly me away, down into my bed. Waiting for the sweet moment you had in store for me. Reading old notes from a back pocket.
I sit alone with flowers in my hair, watching the view, watching. Then I close my eyes. I feel the cold hard stone under me, I feel the marks of peoples hopes and dreams carved into the bench. "We fight until we die", "we are so fairytale it makes people sick", I love him", "I love her", for ever this for ever that, words that will disappear. I bring back old friends. I drink and make amends. With myself and everyone I know.
Then I will dance, all alone in the pouring rain, but everywhere I turn, still, people stare at me. I move, to dance all alone in my basement, but it's so cold in my basement, my skin feels so bad. Like a drowned American highway that constantly has to bear the weight of other people. Sour rain tearing me down.
I play my guitar in my room or my piano at the attic. I play by all heart and means, but I can't get the tunes that are in my head, down to my fingers. I post pictures on my wall, that I know I will tear down. I do things I never would have. I sit in that meadow with him. My fingers caressing his veins. His heart and his sins. I think of electric shocks. Then I run, until I can't feel the highway on my skin.
I see the sunset and the moon. I touch all the walls and I walk across all the bridges that we have made. Under the bridge there is water, and sad memories. The sand by the shore is made of old lovers diaries. Out in the sea sits a curly haired boy, playing the tunes in my head. Because when I am sad, he comes to me."

"Where do you go when you're happy?"
"I stay there..."

Danse i kjelleren

Gå inn døren.
Alene.
Lage kaffe.
Ned i kjelleren.
Sett på Crystal Castles.
Høyt, høyt, høyt!
Av Med lysene.
Dans.

Pressure

Eg drømte at eg drømte at eg blogga. Når eg våkna imorges ville eg blogga d same som eg drømte at eg drømte at eg hadde blogga, men eg huske d ikje. Så eg blogga dette her istedet, så nå har eg vertfall blogga någe.

Orgorm

Plate fem ville jeg spille en kveld jeg var alene i rommet med Orgorm. Dessverre var platecoverets brødtekst revet av. Orgorm tok fatt i mine spinkle overarmer og kastet meg i bakken. "Vis meg den! Vis meg platen!" Men jeg kunne ikke finne den. Jeg kunne ikke fatte det. Orgorm var blitt til en knust colaboks som lå veltet på gulvet.

Den også har den ekle fargen, kildene har bare den ekle fargen... Men hva skal jeg gjøre med den ekle fargen? Ingenting.