Kråken

våkne opp fra ein drøm. Går rundt i gelé resten av dagen. aaaaaaaaaaa for ein følelse. Puste gelé, tenke gelé. Hvis det vare for alltid blir eg vant te det, men innimellom e det behagelig.

Happy New Year

Kazi - holigan

Fotograf: ØVE-mann

SNART EKSAMEN? KA SEIE DULRIK? TTAK?

Unsere Nächte in Berlin

Når skal du ringe brannbilen?

...

Siden du satte hjertet mitt i flammer

She started it

Phridur made us do it!!!!

Buddha of this world

jeg møtte romvesenet Georg en dag for kanskje omtrent ca 3 uker siden da jeg var i butikken. Han skulle ha svømmeføtter. og han sa at han elsket meg. Jeg smilte da han sa det og kjøpte svømmeføtter selv også.
Jeg ble med ham til jordet. det ble natt, og det luktet grønt.

Han laget kornsirkler. Til meg.

Det er sannt at aliens elsker like mye som du gjør.
men jeg foretrekker deg.

I adressen vår

Om at du åpner pandoras boks, og at en gutt ved et annet navn fyrer røyken min, hvorfor bestefar har vondt i benet og hvordan lunger lukter.

The curse of the name

For mange, mange år siden, så mange som fem hele år, faktisk, så kjente jeg en jente. Hun var vakker og alle gutter syntes hun var best. Tøffere enn toget, var hun. Dessverre hadde jeg en ting hun ikke kunne få. Uansett hvor hardt hun prøvde, blod, svette og tårer, alle mulige slags midler tok hun i bruk, hun kunne ikke få det jeg hadde. Dessverre var det slik at denne uendelige kampen hennes for å legge sine armer om det som var mitt, endte i tragedie. Jeg fikk alle hennes venner til å vende ryggen mot henne, jeg var jo den som hadde det verst.

I dag prøvde noen seg på det samme: Ta det som trofast var mitt. Uten blod. Til alt hell kan jeg denne gangen se at det ikke er jeg som har det verst. Jeg synes synd på deg.

Det e näge med DNAet

dedicated to Yina, coolgirl:

eg bor i hus med ei kineserinne, du mä bare elske de!
hu sa atte "I love her" (---> meg) og "you're a better coach than Ivar" (om mine fravärende pianoskillz som eg lärte hu) og btw ikkje alle kinesere e musikalske genier!
Herregud hu elske meg eg elske hu for at hu elske meg pluss hu fekk nesten full score pä mattedelen pä SAT-pröven og btw alle kinesere e mattegenier. Det e näge med DNAet.

Hilsen phridur i Friedrichstadt in Deutschland som elske kinesere

BANZAI!!! (Ja, det e japanish)

JEG ELSKER DERE

Burn the witch

De satt der rekke på rad. Langs veggen, iført sine peneste kjoler og mest kostbare smykker. En etter en reiste de seg, bukket dypt, og satte seg ned igjen. I midten satt to søstre med røde kjoler og svart hår og brunt hår og grønne øyne og blå øyne. Da jeg kom inn i rommet la jeg kun merke til de hvite høytalerne overtrukket med lilla silke. Silken bølget i tilfeldige retninger, i takt med de lavfrekvente dunkene fra musikken. Must be the season of the witch. Den styggeste av søstrene grep fatt i hånden min og førte meg ut av rommet. Jeg visste akkurat hva hun ville, og fulgte gjerne etter gjennom gangen og ned trappen hvor vi stoppet. Det lignet mer en byggeplass enn en del av det fine huset. Det trakk en kjølig vind gjennom hele rommet, kulden trakk nedover ryggraden min og jeg måtte gispe etter pust. Rundt halsen til søsteren hang et pentagram og øynene hennes flammet opp idet jeg løftet hånden for å ta på henne. Sekundet med ubehag som oppsto forsvant like etter. Vi vippet hodene til hver våre sider og jeg var ikke sikker på om det var den rette tingen å gjøre. Jeg prøvde å finne tungen min for å fukte leppene, og nå så jeg at også søsteren hadde gåsehud helt fra øvre del av halsen og ned rundt kragebena. Det var vanskelig å se inn i øynene hennes, jeg stolte ikke på henne, men likevel hadde hun en kraft rundt seg som ga meg en følelse som nærmet seg tilfredshet. Forbi neste dør lå soverommene. Hvis vi kunne... Øyeblikket gikk mot sin slutt, og jeg måtte gjøre eller glemme. Et forsiktig kyss på hennes kinn kjentes først kaldt som is, men etter hvert kunne jeg få frosten til å forsvinne. Hun stod stille, men så kunne jeg føle at hun hadde ombestemt seg. Armene hennes gled som slanger rundt halsen min. Den ene hånden tok tak i håret mitt, og den andre gled nedover ryggraden min. Kroppene våre presset seg mot hverandre som to magneter, og begge laget instinktivt en åpning i munnen. Da leppene våre møtte hverandre var det som noen skrudde av alle fysiske sanser. Det var ikke lenger et kyss, men en sammensmeltning av ladninger som hadde bygget seg opp. Det var som om vi hele livet hadde hatt disse ladningene i oss, som celler i blodet, som et element av sjelen. Da tungene våre møttes for å forevige, ble jeg flenget ut av uvirkeligheten. Tungen hennes var ru som sandpapir og tørrere enn sand. Jeg sperret øynene opp og så henne gå opp i flammer. Ikke en gang asken lot hun ligge igjen.

The most unreal real thing

To be or not to be is bullshit

To love or not to love, that is the question

Dreaming

When I slept last night I saw him ripping my chest open, taking my pounding heart out, before he left me there alone, bleeding and sobbing on the floor. I cried, I cried for days and nights, until I had no tears left to shed. Then, in the silence, without my heartbroken sobbing, I heard the sound of a heartbeat that was not my own. I followed the sound, and I did not need to go far before I spotted his heart on the floor, still beating, and I realized that he was heartbroken too, and that he would come back to me one day. So I placed his heart in a little wooden chest, and carried it with me, wherever I went, together with the little black book in wich I write my fairytales and dreams.
Then I woke up.

Elsker du meg

Jeg vet du elsker meg.
Men elsker du meg - Virkelig?
Elsker du meg halvparten så mye som jeg elsker deg?

Elsker du meg - Egentlig?

Hvorfor må jeg spørre når jeg vet svaret?

Du gjør meg lykkelig - og jeg er redd for å miste deg...

To Someone

I know that I have no right to ask you
So I will not
But I still wonder
Who could hurt you so?
Who broke your heart?