Katt

The curse of the name

For mange, mange år siden, så mange som fem hele år, faktisk, så kjente jeg en jente. Hun var vakker og alle gutter syntes hun var best. Tøffere enn toget, var hun. Dessverre hadde jeg en ting hun ikke kunne få. Uansett hvor hardt hun prøvde, blod, svette og tårer, alle mulige slags midler tok hun i bruk, hun kunne ikke få det jeg hadde. Dessverre var det slik at denne uendelige kampen hennes for å legge sine armer om det som var mitt, endte i tragedie. Jeg fikk alle hennes venner til å vende ryggen mot henne, jeg var jo den som hadde det verst.

I dag prøvde noen seg på det samme: Ta det som trofast var mitt. Uten blod. Til alt hell kan jeg denne gangen se at det ikke er jeg som har det verst. Jeg synes synd på deg.

you've got blood on your hands, and I know it's mine

jeg blogger nesten ikke mer. det er fordi jeg ikke vet hva jeg skal si. jeg har ikke noe å si. eller. jeg føler det jeg vil si blir feil. og derfor sier jeg det ikke. men noe må jeg skrive. Det er en tvingende nødvendighet.

men. jeg kommer til å savne dere.
og. tenk litt på meg når dere sitter i hagen til suzz-me og drikker limonade. så kommer jeg hjem. snart. Jeg må bare reise først.

jeg føler forresten det blir vanskeligere å utrykke seg her. det er ikke lenger bare 4 lesere, noe som er litt sykt.

farvel.

Takk for alt, Kjell Erik Bergjord

Vi kommer til å savne deg.

Lykke til videre!

And so I leave you

WITHOUT SAYING GOODBYE!

I miss you already.

eg ska tenke medlidende tanker når dokkor har norsk på mandag. (mehehe)
men. eg sko ønske dokkor kunne bli me. fordi. <3

farvel!

(this is our last goodbye, lalalalalalalalalalalaaaaa)

love, ln.