Random lost & found

Buddha of this world

jeg møtte romvesenet Georg en dag for kanskje omtrent ca 3 uker siden da jeg var i butikken. Han skulle ha svømmeføtter. og han sa at han elsket meg. Jeg smilte da han sa det og kjøpte svømmeføtter selv også.
Jeg ble med ham til jordet. det ble natt, og det luktet grønt.

Han laget kornsirkler. Til meg.

Det er sannt at aliens elsker like mye som du gjør.
men jeg foretrekker deg.

I open at the close

OMG jeg har begynt med blogging!

oi.. plutselig hadde EG fått meg blogg... nå e det bare å begynne å skrive..

Ok. Eg skrive blogg. Klokkå e 23:41, og eg skrive blogg.

Siste dag i 2005 idag, å jeg begynner å skrive blogg.

Jeg vil skrive

Fokkings rokkering!

Mor har kjøpt ein rokkering te 600 kr! 600!!! Den sga liksom slanke midjen, men de einaste resultatene eg har sett e at hu har fått masse blåmerker rundt midjen..
Dessuten e det sykt irriterende at eg har ein lillesøster som klare å rokke rundt halsen, magen og beinå, mens eg ikkje får det te i det heile tatt. Hu kan til og med sette seg ned og reise seg, og rokke me to rokkeringer samtidig! Eg har aldri greid å rokke. Aldri! Og å få tips av ein tiåring e litt krenkende, i tillegg te at mor står og ler av meg.
Koffor sga det vær så vanskelig?? Okei, eg måtte bare få ut litt frustrasjon. Eg e flink te andri ting altså. Eg love.

Finn Willy

Snart

kommer vi til å tenke på det som noen av de beste dagene i våre liv

I adressen vår

Om at du åpner pandoras boks, og at en gutt ved et annet navn fyrer røyken min, hvorfor bestefar har vondt i benet og hvordan lunger lukter.

hjernen er alene

hjernen er aleeene

hjernene er aleeeeene

hjernen er aleneeeene

eg tok ritalin + alkohol. Kunne gå opp laaange bakker uten å bli anpusten. føle meg badass

I told you so.

special needs club

ER DEN KULESTE KLUBBEN

jeg ser deg

når du går på bussen hver morgen og jeg ser deg når du går av bussen utenfor bygningen der du jobber. jeg ser deg når du tar opp den ekle, bloddryppende matpakka di med det du hadde til middag i går kveld smurt utover brødskiven din. Jeg ser deg når du går fra arbeidet, 7 timer etter at du kom og jeg følger etter deg når du går på bussen. Jeg ser deg når du låser opp døra til leiligheten der du bor, og jeg ser deg når du sitter i stuen og røyker de ekle sigarettene dine som du holder meldom dine ekle, gule fingre. jeg ser deg når du tror ingen kan se deg. jeg er i rommet når du tror du er alene, og jeg kan se alle tingene du gjør som du ikke tror at noen andre vet om.

Jeg vet hvem du er. Jeg vil du skal vite det.

Og husk alltid at du ikke kan gjøre noe med det...

Special needs club

The curse of the name

For mange, mange år siden, så mange som fem hele år, faktisk, så kjente jeg en jente. Hun var vakker og alle gutter syntes hun var best. Tøffere enn toget, var hun. Dessverre hadde jeg en ting hun ikke kunne få. Uansett hvor hardt hun prøvde, blod, svette og tårer, alle mulige slags midler tok hun i bruk, hun kunne ikke få det jeg hadde. Dessverre var det slik at denne uendelige kampen hennes for å legge sine armer om det som var mitt, endte i tragedie. Jeg fikk alle hennes venner til å vende ryggen mot henne, jeg var jo den som hadde det verst.

I dag prøvde noen seg på det samme: Ta det som trofast var mitt. Uten blod. Til alt hell kan jeg denne gangen se at det ikke er jeg som har det verst. Jeg synes synd på deg.