for meg

når jeg føler dere rundt meg

ser jeg alle detaljene

på en måte:

solen blir blå, lenger borte

og jeg vil krype under og ha denne følelsen for alltid

bli liggende og kjenne magen

skjære

seg

av å tenke

Skrivefeil

Jeg satt og tenkte
litt over ting og tang,
så slo det meg
jeg blogger
ikke fordi jeg har så mange skrivefeil
jeg blogger
ikke fordi rommet mitt lukter maling
jeg blogger
fordi vi alle sniffer smørterøl
når vi drømmer

Herre banan å alle di der ...?

Violet

Gratulerer med dagen, Israel!

Finn én feil

You can choose between me or the eggs

Besøke hjemmene - Lea

Så var det en perfekt fredag, og vi skulle besøke hjemmene. Lea sitt hus ble det, og til Forus det bar. Av ved Gausel sentrum, og en tur gjennom suburban-Forus viste oss hvordan Lea sin virkelighet var. Fremme i et hvitt rekkehus, for øvrig bare noen få nummer bortenfor Susanne sitt andre hjem, ble vi møtt av en luftig atmosfære. Inne i huset var det høyt under taket og smil og latter fra søsteren Meli og hennes venner traff oss rett i hjertet. Vi laget vafler av egg, melk, sukker, mel og smør. Visstnok tyske vafler. Mette ble vi, veldig mette, så turen gikk til Leas rom. Å, hvilket syn: ---"N"3o*T**f*o#u#n#d--- Hele massen av vafler i våre mager gjorde at vi måtte legge oss ned for å slappe av. Ellen og Susanne med hodet inn mot veggen, og Frida med føttene fint plassert rett ved hodet til Susanne. Vi hadde lagt oss i Leas seng, hvilket var en selvfølge for Lea med høflige utenlandske gener. Hun valgte seg en fin plass på gulvet. Nick Drake ble satt på, enten Pink Moon eller Five Leaves Left, og så sov vi. Det var godt.

Vi hadde øynene lukket en stund, vi er ikke helt sikre på hvor lenge, men da vi våknet var det en annen CD som spilte enn den som sto på da vi sovnet. Vi gikk og kjøpte noe, det var  Sørlandsis med sjokoladesmak. Veldig spennende for dem som var på besøk å få være med på en hverdagslig handletur på den lokale Kiwien, det frydet dem av  oss det gjaldt. Så måtte Ellen ta Den Grønne inn til byen, og the attic var incomplete, men fornøyde.

A.T.A.

Verden faller

Hanen galer

Vi reiser oss igjen

Ginger!

Virkelig, snart orke eg ikkje mer. 

Og faen heller, drit i om nesten kvert jævla innlegg på denne stygge inaktive bloggen har handla om The Attic. Me trenge det som aldri før. Alle burde hatt et eget loft. Det trenge ikkje å ver et loft ein gang! Borgerlønn i attics. Det hørres bra ut.

Hate å bruke dette:

And my lips, they don’t kiss, they don’t kiss the way they used to

Katter

176-671

Det e fakta. Kem e låsekspert? Kan man dirke opp ein lås med ein fliseklemme? Ja, nei, kanskje: Me trenge deg! Det e fakta:

The Attic is closed.

love

love

classic love, alright alright

classic love, let's do it all night

mi amor, open the door

mi amor, give me some more

jai elskr dai

do betyr alt for mai

Ich will dich jezt

Wir gehn zum fest

tu eres mi vida

y me llamo Frida

Cantar, cantar

Bailar, bailar

Toda la noche

En un coche

Suzz_me y Phrida

Åh! Det va så ekte!

Year of 007 tar slutt. Videregående, med Ellen, Frida, Susanne og Lea. Kem hadde trodd det? Kem hadde ikkje trodd det? Eg, det vil sei Frida, e ganske usikker på ka som skjer framover. The Attic e blitt låst. Og det va heller ikkje ein i gjengen som stengte det - tror eg. Håpe eg, tror eg. Alt e usikkert. Det e det vel alltid. Eg meine, det e jo ingen og ingenting som kan garantera for at neste år, kulturbyåret, bler på någen som helst måte. Skjønne du? Ingen kan forutsei det. Eg like det ikkje akkurat. For eg vett jo omtrent ka som skjer, det har jo vært det samme kvert år siden eg blei født - og sikkert før det! -The same procedure as last year?

Jesus!

Ja!

-The same procedure as every year. Men ka om det ikkje blir det samme? Ka om eg neste år har mista ein arm eller har vonne i lotto. Ville ting forblitt annerledes? Eg komme sannsynligvis te å sitta på samme tid neste år og føla omtrent det samme som nå. Og eg må bare beklage, eg vett ikkje om eg egentlig beklage ein gang, men eg må ta dette på engelsk:

1. Is this it?

2. What's next?

3. Is there more to come? Eg håpe nå virkelig svaret på disse spørsmålene e nei, mye mer og ja, men ka vett eg? Ganske mye og lite faktisk. Dét like eg. Og kanskje det e ein god begynnelse?

X-mas A.T.A

gives me the creeps

" - Tusen takk, sa jeg.

Fred sukket dypt og jeg var redd for at han skulle bli forbanna igjen. Jeg kunne bitt av meg hele tungen og svelget den. Men i stedet la han armen rundt meg, mens han skviste den siste dråpen fra saftposen ned i rennesteinen. 

- Husker du hva jeg spurte deg om i går? 

spør han. Jeg nikker fort og tør nesten ikke å puste. 

- Nei, hvisker jeg. 

- Nei? Husker du det ikke? 

Jeg husker det. Men jeg vil ikke huske det. Og jeg klarer ikke å glemme det. Jeg skulle heller ønske at Fred ikke hadde begynt å snakke igjen likevel.

- Nei, Fred.

- Skal jeg spørre en gang til?

- Ja, hvisker jeg.

Og Fred smiler. Han er ikke forbanna, ikke når han smiler sånn.

- Skal jeg drepe faren din for deg, Barnum?

spør han.

Jeg heter Barnum. "

- Lars Saabye Christensen

strange sounds at the attic

nei, det er ikke lyden av pepperkaker.
Det er noe langt mer mystisk.
Det kommer ikke fra pappkartongene heller!

Hva kan det være?

- ln -

SUSANNE A.K.A. SUZZ ME

Cigarettes - Ice cream

- Lære Lea å svømme

- Lære Frida å gå på ski

- Spise bosnisk mat hos Lea

- Spise sushi med Ellen

- Besøke hjemmene

- Rollespill

- Nattbading (nakenbading) with bonfires n' shit på Godalen

- Lage noe sykt

- Hippiekveld

- Dra til hytten til Frida

- Aketur med kakao

- Interrail

- Blogge