lørdag 31. oktober 2009
I natt
og mine lepper skal males med ditt blod
min nakne kropp skal svøpes med din hud
og vi skal være ett
Happy fucking HALLOWEEN
torsdag 29. oktober 2009
Hele ATAs tante
tirsdag 20. oktober 2009
fredag 16. oktober 2009
Stillhet
torsdag 15. oktober 2009
onsdag 14. oktober 2009
Agony Takes Advantage
tirsdag 13. oktober 2009
Tilbake til 40-tallet
- en vanlig dag på Kongsgård kan innebære ull, kofte, sixpence, smuglede gjennstander fra tidligere sovjet, bestefars gamle ur, pene jenter i kjoler og flotte unge herrer i diverse tøystykker.
mandag 12. oktober 2009
torsdag 8. oktober 2009
onsdag 7. oktober 2009
Edinburgh at night
Utenfor står gutten og spiller gitar. Han drømmer om livet som en stor og berømt gitarist. Ikke en rockestjerne, bare en som er skikkelig flink til å spille gitar. En som små guttunger som ham ser opp til. Kirkeklokkene ringer, i øverste tårn lyser det svake oransje lyset. Menneskene går forbi ham. En full gutt, omtrent på samme alder, men med helt andre tanker og drømmer, kaster noen mynter oppi gitarbaggen og dunker gitaristen på skulderen. Dette er er dagen. I flere timer har han spilt den samme melodien. Noen ganger stopper det opp, midt i riffet han kan så godt, som han har spilt om og om og om igjen. Menneskene fortsetter å gå forbi. Men han ser dem ikke. For ham gjør det ingenting at klokken er ti på halv tolv, og at ingen hører etter. Ingen utenom lille jeg, som sitter i andre etasje og ser på verden som står og går forbi. Jeg ser dem alle sammen. Men ingen ser meg. Ikke en gang gitaristen vet at jeg lytter. God natt, verden. Dette var minuttet mitt.
Etter å ha spilt samme riff, med mange stopper, men med lite variasjon, i flere timer, skrur han på reverb. Så stopper ham opp, som om det er én av de mange stoppene han har hatt. Men denne gangen hører jeg ikke at han begynner å spille igjen. Jeg ser at han legger fra seg gitaren. Han står bøyd over den. Jeg håper at han ikke skal slutte å spille. Jeg var blitt så vant til å ha ham der. Han fikser noe. Tar på seg hvite vanter. Jeg tror han rydder sammen sakene sine: for han snurrer sammen gitarkabelen. På samme måte som Kristian gjør det, ikke slik jeg mener er best. Tror han pakker sammen. Har lagt fra seg gitaren. Står bøyd over tingene sine. Lillefingeren min fryser og har små kramper. Jeg må varme den for ellers gjør det vondt. Han slenger baggen over skulderen, låser igjen gitarkassen, løfter den opp og går. Rett forbi vinduet mitt. Jeg vinker. Han ser bort akkurat idet jeg gjør det. Men så ser han tilbake igjen. To menn stopper. Ser opp. Stopper opp. "Ah, blondes, yeah." God natt, verden. Dette var minuttet mitt.
mandag 5. oktober 2009
Kjære førsteklassinger
noen bare tåler ikke å høre sannheten.
og heeerregud jeg koser meg på det!
tapere!
som går på kongsgård!
der kremen smaker jææævlig vondt!
Jeg er glad torner har roser
Jeg har tenkt på paradokser hele helgen, ikke fordi jeg ser dem over alt, men fordi jeg synes ordet er vakkert. I natt prøvde jeg å finne sanger som kunne passe til disse vakre paradoksene i hodet mitt. Sanger som kunne passe til...deg. Det endet opp med at jeg tegnet en jævlig stygg tegning av oss, fordi alle sangene var så oppbrukt. Jeg aner ikke hva tegningen skal bety for den var tegnet med en hånd som hadde sovet i 9 av 48 timer. I min søvndrukkenhet hadde jeg skrevet: "Paradokser, et jævlig fint ord, jeg er glad torner har roser, men jeg lurer på om vi ser alt i svart og hvitt for det om..."
lol