Hønenes misunnelse

Det var en gang en gård med 15 høner og 4 haner. Alle hønene var hvite, mens hanene var vakre og fargerike. De levde helt problemløse liv, som gikk ut på å spise og legge egg. Men det var likevel noe som plaget hønene. De var så misunnelige på hanens vakre farger og fjær. Hvorfor skulle de bare være hvite og kjedelige?

En natt kom en rev luskende til gården. Han smøg seg inn under gjerdet og gikk til angrep på hønsehuset. Blant alle hønene fikk han øye på en av hanene, og han stormet bort og bet den. Dagen etter gikk hønene til den eldgamle vise bestemor høne for å spørre om hvorfor reven valgte akkurat hanen, når det var så mange høner der. Bestemor høne fortalte at i en flokk kreves det ikke så mange haner for at slekten skal føres videre, for de kan jo parre seg med flere høner. Hanene har så vakre farger, fordi rovdyrene skal legge merke til dem, og ikke spise hønsene. Hanene ofrer seg altså for hønene, for å føre slekten videre er det viktigste. Det er en del av overlevelsesinnstinktet.

Nå var ikke hønene lenger misunnelige, og de levde alle sine dager. Og har ikke reven vært på ferde igjen, så er det sikkert noen igjen i live til å føre videre slekten.