

De satt der rekke på rad. Langs veggen, iført sine peneste kjoler og mest kostbare smykker. En etter en reiste de seg, bukket dypt, og satte seg ned igjen. I midten satt to søstre med røde kjoler og svart hår og brunt hår og grønne øyne og blå øyne. Da jeg kom inn i rommet la jeg kun merke til de hvite høytalerne overtrukket med lilla silke. Silken bølget i tilfeldige retninger, i takt med de lavfrekvente dunkene fra musikken. Must be the season of the witch. Den styggeste av søstrene grep fatt i hånden min og førte meg ut av rommet. Jeg visste akkurat hva hun ville, og fulgte gjerne etter gjennom gangen og ned trappen hvor vi stoppet. Det lignet mer en byggeplass enn en del av det fine huset. Det trakk en kjølig vind gjennom hele rommet, kulden trakk nedover ryggraden min og jeg måtte gispe etter pust. Rundt halsen til søsteren hang et pentagram og øynene hennes flammet opp idet jeg løftet hånden for å ta på henne. Sekundet med ubehag som oppsto forsvant like etter. Vi vippet hodene til hver våre sider og jeg var ikke sikker på om det var den rette tingen å gjøre. Jeg prøvde å finne tungen min for å fukte leppene, og nå så jeg at også søsteren hadde gåsehud helt fra øvre del av halsen og ned rundt kragebena. Det var vanskelig å se inn i øynene hennes, jeg stolte ikke på henne, men likevel hadde hun en kraft rundt seg som ga meg en følelse som nærmet seg tilfredshet. Forbi neste dør lå soverommene. Hvis vi kunne... Øyeblikket gikk mot sin slutt, og jeg måtte gjøre eller glemme. Et forsiktig kyss på hennes kinn kjentes først kaldt som is, men etter hvert kunne jeg få frosten til å forsvinne. Hun stod stille, men så kunne jeg føle at hun hadde ombestemt seg. Armene hennes gled som slanger rundt halsen min. Den ene hånden tok tak i håret mitt, og den andre gled nedover ryggraden min. Kroppene våre presset seg mot hverandre som to magneter, og begge laget instinktivt en åpning i munnen. Da leppene våre møtte hverandre var det som noen skrudde av alle fysiske sanser. Det var ikke lenger et kyss, men en sammensmeltning av ladninger som hadde bygget seg opp. Det var som om vi hele livet hadde hatt disse ladningene i oss, som celler i blodet, som et element av sjelen. Da tungene våre møttes for å forevige, ble jeg flenget ut av uvirkeligheten. Tungen hennes var ru som sandpapir og tørrere enn sand. Jeg sperret øynene opp og så henne gå opp i flammer. Ikke en gang asken lot hun ligge igjen.
det ville vært mye lettere
hvis jeg kunne gråte
hvis jeg kunne skrike i frustrasjon
hvis jeg kunne grave hodet ned i puten
hvis du kunne være her for å vise meg smerten min
og for å påføre meg smerten uten å røre noen ting som helst
Pt. 1 Four Ever
We sit on the top of the world. Fooling around with cans of colours. We're gonna own these streets some day. Make a wish, make a wish and blow the cold away.
We close our eyes and make a wish. We dance, and laugh. No one is there, all eyes on us.
Do you see us? Now we have your attention. Four girls, a part of fake tales, a part of the world. We don't have names, you could say we are...ghosts. None of this is real. We'll never realize it though. Someone makes us up along the way. It’s weird, when you find your angels, how they seem to drift away. You make us up along the way. I hope you dream of us. We are here. Always.
The story about the boy in her basement, it isn't true, but it's going to be. Watch me burn.
Do you know how it feels like? Being torn apart. I’m pretty sure you do. You can’t breathe, you can’t sleep. You lie there twisting around in your bed. Everything is annoying. Everything is ugly. I'm your pretty little princess when it's dark. But at daylight, I don't know, you wouldn't know it was me. You could kiss me when I'm drunk, or fool around with me. I'd let you. I love to laugh. I love to love. Let me give you a piece of my love. Things you'd never see, you would never see me hurt, or cry. People say my life is like taken out of a fairytale. They don't know me. They've seen pictures of me, good pictures, that makes me smile. My life, is a sad story like all the others. Broken home, broken heart. Smile to me. Lie to me, make me happy. I hold her hand. She tells me I'm Miss World. I trust her to make it all right for just a moment. We walk and share a smoke. It hurts tonight. I’m so angry at my other half. Both of my other halves.
She had to fuck about it this morning. How empty she is. Take a look at me! Which part of me is filled up with what ever you want? Name it, and I'll give it to you. But you won’t name it. You love your sorrows. And he loves your pain. One side is darker than the other, but then again, both sides can be so wonderful on a good day. Is it just illusions I recall? I know what I’ve experienced and what I’ve seen. They make me feel safe, my friends.
Once upon a dream HE kissed her
I waited for you, in the cold, you know. I made fairytales out of my breath. Clichés, with princes and princesses. They melted together with the snow. I was thinking, maybe I was over thinking it. My hands were so cold. I needed someone to hold around them. I'd forgotten my gloves at home. I know you opened that door for me, and expected me to take the next step. But you put me in a position where I couldn't move. I can't move even now. Though you're drifting further and further away. Where are you going? And why are you leaving me behind? I just need my hands to get warm... maybe I should buy myself some coffee. 7- eleven coffee. No sleep, only agony. A pit hole with no emotions. Where are all my emotions? You promised me. It's all my fault isn't it? I'll sit in the schoolyard, late at night, hearing. It's so comforting the sound of voices. The voices of sound. Fake tales in my room tonight, by the open window to your open door. I'll drift to you in my thoughts while the streetlights are still on, while there are still people passing by my window down the street. I want to text you, ask you how you've been, without playing any silly little games. I'm so sick of these games. But you always make me play with you. Like little brats in the kindergarten, making ponds stuffed with imaginary fishes. And then suddenly we are in my basement. And your face is inches away from mine. Why can't I kiss you? Why can't I be happy? I feel it, I feel it everywhere. I want to melt with you. No! I want you to melt with me. When you leave, you leave me empty.
Time goes by. Tick tock, tick tock... says the sky. I have to do something. Tick tock rapist soul. Tick tock, tick tock. I'll do something stupid that I'll never regret.
Blondes have more fun!
Do we really? I had fun tonight. I had a blast, but when I came home I started thinking. They are leaving. I put on really loud music. It works. Wish I could stuff my head with it, like a stuffed doll you know. I’d be doll parts, doll eyes, doll legs and doll mouth. Would you play with me if I was a doll? If I never talked, never spoke my mind. If I was a creature out of your imagination, would you play with me? I know you are lonely, master of puppets, I know you are. So am I. I want to write, but dolls can’t write. They have other duties. I want to swing, but dolls can’t do that either, they have to attend tea parties with rabbits, falling down black holes to make it. I want to be more than something in a child’s imagination. I want to live. I want to break free how ever stupid it might sound. Maybe I’ll leave to chase my dream too?
And he completes her empty, when he’s there.
It hurts, in my lungs, in my head, in my heart. Physically. It hurts. I don't know what to do, so I stay at school, I go early and leave late. I read about it, to find out what it can be. I can't find any answers. I want you to see how much it hurts. But you're blind. You are even more fragile than I am. I want to make it all right. If I could make a wish, I'd make all the pain in the world go away. But if we felt no pain we'd feel no happiness... I don’t believe that, I want the pain to go away. I walk the graveyard path, I like to read their names. Is that weird? I like to walk. I'm afraid to let go, so I hold on to what I've got. It's slipping through my fingers. I can fix this. I wish I could make the time take us back to a time when you were happy. To a time when your eyes didn't have the frost in them. The car is moving, there are no rabbits in our headlights tonight. I see the world through a foggy window covered with raindrops. Like a dream. Yellow streetlights, the comforting sound of raindrops on the roof. I want to sleep, but I stay awake, I don't want to miss a thing. I don’t want to forget last night. In the basement. The world spinning around in your basement. Music. People. Laughter. Tears. Making love in that basement. Dancing, drinking, smoking. Laying outside watching the stars before we walk in. Cold walk home. Bottles and games, sound of glasses clinging together in a cheer. «Is there a certain angel you're supposed to be?» I ask the air in front of me. I think of you. I watch you, you watch me. You and I standing in a bathroom line. You tell me you got my heart and you make a hand gesture over your chest, touching over your own heart. I don't know what it's supposed to mean, but for some reason I know you're not playing with me. As you lean in, I tell you, I've got you heart too, you whisper sad stories in my ear. I sit alone in space, the cold air and the galaxy. Contradictions right? There is no air in space. Space is cold. It clears my head. You have spellbound us all, bodies and souls. I know, I don't have to wonder. You'll keep it safe. Like the boy in that song ”Pale blue eyes so young, pale blue eyes so far away” You’re not far away, you are here, and you are real. You’re like that...
ka va det igjen
minnene ser eg gjennom vinduer med pudder på
han satt bare der
han spiste bare der
musikk fra Kenya og han va bare der
rett foran meg va det vesen; Yasmin
hu satt der
hu spiste der
sauebrusk og hu satt der med mørke øyne
då me skiltes sa eg ha det bra
og me sang
og me sang
mannen smilte, gjekk forbi og me sang
takk for i kveld. snart e alt dette forbi. glømt. Fortrengt.
Ei god forteljing.
Som musikken
Som ein gammal ven
Som luft
Han har alltid vore der
Ingen tårer
Kvar er kjenslene?
Når kjem sorga?
Ein dag snart ligg me alle i jorda
Eg gler meg
Jeg ser meg selv springe over regnbuen
Fram og tilbake fra farge til enda en farge
De skifter hele tiden, jeg klarer ikke å bestemme meg
For hvilken jeg liker best
Jeg prøver å bli fargeløs, springe bort fra fargene
Veggene stopper meg, kantene har vegger
Veggene har farger og jeg kommer meg ikke løs
Jeg er gal
Hodet mitt er en økologisk stoffpose
Og jeg er gal
Hun er gal
Du kjenner henne, hun som smiler hver dag
Hun sier hun er gal
Men hysj!
Ikke si det til noen
Hun vil ikke at så mange skal vite det
